mandag 28. februar 2011

Skoleblogg

Blogging handler om å få fram tanker som opptar deg og som du ønsker andre skal lese. Konkurransen om oppmerksommheten er stor og meningsytringene er mange.

Om man ønsker å nå fram, vekke interesse hos lesere, må man spisse budskapet - kanskje være litt provoserende... om man ønsker å bli lest og skape debatt. Blir man for generell når man ikke opp/ blir ikke lest.

Det å opptre som skoleleder i det offentlige rom kan i så måte oppleves som utfordrende og kanskje til og med vanskelig, da det ofte handler om å opptre taktisk lurt når man uttaler seg som skoleleder.

Balansegangen mellom å nå ut med et budskap/ en tanke og det å unngå å være utleverende, bli feiltolket eller å utilsiktet provosere parter er noen fallgruver jeg ser for meg.

Så spørsmålet er hvordan man utfordrer tilstrekkelig og er interessant nok til å bli lest uten å havne i beskrevne fallgruver?

6 kommentarer:

  1. Du kunne jo starte med å utfordre innenfor Rektorskolen. Vi tåler det. Ta f. eks. for deg en av de anbefalte tekstene og drøft den mot dine behov som skoleleder. Lykke til i alle fall!

    SvarSlett
  2. Personlig synes jeg det er greit å bli litt utfordret når jeg leser en blogg. Det er ikke dumt å reflektere litt over problemstillinger som andre stiller i hverdagen.

    SvarSlett
  3. Jeg tenker også mye på hva kan jeg si uten at noen feiltolker budskapet. Alt du skriver, må du stå inne for 100 %. Du kan ikke komme etterpå å si som Martin J Sundby at du egentlig ikke mente det du sa. Eller som varaordføreren i Aure som tenkte det hun skrev på Facebook bare ble lest av noen få "venner". I det offentlige rom må vi som skoleledere balansere behovet for å få fram det en er opptatt av, mot bl.a. krav om lojalitet. Og samtidig må vi huske at politikere, foreldre, elever, presse... kan lese budskapet med andre briller enn de vi selv har på.

    SvarSlett
  4. Jeg er enig i dine betraktninger om at dette er noe som vi må være varsomme med. Hvordan folk leser tekst er avhengig av erfaringsbakgrunnen og det kan gi merkelige utslag. Vi må vel også være klar over at media er kjapt inne om det er noe som skjer. Ellers er det morsomt å følge med våre medstudenter på studiet, dette er uvant for mange av oss. Jeg har ikke skrevet før, men lest endel blogger. Vi blir vel tryggere i denne rollen også når vi får øvd oss litt.Da kan vi vel slå til med noen utfordringer til omverdenen

    SvarSlett
  5. Jeg forundrer meg over at skolefolk generelt er fraværende i den offentlige debatt om skole, unntatt når vi er i organisert flokk. Jeg savner ikke private, suspekte utspill "beregnet på venner", men betraktninger som kanskje fortsatt er i støpeskjeen. Det er herlig å kunne skifte mening av ny overbevisning. Synd om vi har tenkt de tankene vi har tenkt å tenke, og om vi ikke våger å være åpen underveis...

    SvarSlett
  6. Jeg sitter også og føler på hva en skal kunne publisere. Er det tanker en sitter med, kan det ikke være noe galt i å lufte disse. En trenger ikke å være for bastant, men allikevel gi noen refleksjoner rundt sine egne tanker.

    SvarSlett