Snart vår, men først Åretur.

Sitter og forbereder meg til neste samling i Rektorskolen, men tankene er i ferd med å bevege seg mot skitur til Åre med gode studiekompiser. Gleder meg til perfekte skiforhold, god mat og kanskje noe god drikke. Vi diskuterer alltid skole når vi møtes og i år blir det ekstra interessant fordi alle holder på med lederutdanning. Skal bli interessant å høre erfaringene til de andre i forhold til de jeg har gjor meg. En ting er sikkert - meningsbrytninger er utviklende. De gode stundene for slikt er vanskelig å finne, eller prioritere, i en travel hverdag med kollegaer...

Praksisseminar med HIST

Hjemme med sykt barn og da byr muligheten seg til å skrive et innlegg før mormor kommer for å avlaste.

Selv skal jeg på praksisseminar med HIST. Tema for samlingen er blant annet erfaringsutveksling rundt utprøving av ny praksismodell for studentene.

Endringene i lærerutdannnigen krever fagpraksis i de fagene studentene har og jeg har noen tanker og ser utfordringer rundt dette.

• Utfordrende å tilrettelegge flere uker praksis hvor fokuset skal ligge på noen få fag.

• Ivareta den gode praksis og kultur som er utviklet i norsk skole over tiår. Herunder generell del av læreplanen og et stort fokus på lærerrollen, klasseledelse og organisering.

Norsk skole har vinglet nok fra grøftekant til grøftekant!

Det er bra at vi etterhvert får lærere med en bedre faglig tyngde - det tror jeg på sikt vil heve læringstrykket og gi økt læring. Jeg tror norsk skolepolitikk er på rett vei med de grep som nå tas. Men vi må ikke komme dit at vi nå bare har fokus på fag. Samfunnsmandatet til norsk skole er så mye mer og krevende enn det. Det er det lett å glemme med nasjonale kartlegginger, nasjonale prøver, brukerundersøkelser for elever/ foreldre/ lærere, internasjonale undersøkelser og sammenligninger osv. - alle med et stort fokus på faglig utvikling og ståsted. I alle fall er det disse delene som ofte blir vektlagt, og da spesielt av politikkere og media. Da er ofte agenda satt og det er en krevende jobb å være skoleleder som skal ballansere det hele.

Personalmøte

Sitter her og tenker igjennom personalmøtet vi gjennomført på onsdags ettermiddag. Ikke ofte vi har anledning til å samle alle ansatte til felles drøfting av saker som opptar oss som jobber ved skolen. Begrunnelsene for dette skal jeg la ligge, men heller berette litt om av hva vi gjorde.

Skolen vår, som de fleste andre skoler, mottar eller opplever fra tid til annen situasjoner hvor barn og foresatte er involvert som er vanskelige. Mange ansatte opplever disse situasjonene som svært utfordrende og sakene havner ofte hos oss i ledelsen. Vi har derfor grunnet litt på hva vi kan gjøre for å styrke ansattes kompetanse til å takle  og stå i slike vansklige saker/ situasjoner. I alle fall der og da... for vi i ledelsen er ikke ofte den som får første henvendelse.

Vi landet etterhvert på casejobbing med innlagt rollespill. I samarbeid med PPT og helsesøster fant vi fram til fire caser som vi mente var sannsynlige at kunne oppstå. Deretter fordelte vi i ledelsen casene i mellom oss og laget en beskrivelse av hva casene omhandlet. Vi delte også inn alle ansatte i fire grupper, som skulle behandle en case hver.

Casene vi velgte ut var:

• Intriger i mellom foresatte.
• Konflikt mellom foreldre som har vært gjennom et samlivsbrudd.
• Utfordrende foreldremøte hvor en foresatte setter en ny agenda som lærer ikke er forberdt på.
• Henlagt bekymringsmelding levert av en lærer med påfølgende sinte foreldre.

Etter casebehandlingen la vi opp til en plenumsgjennomgang av hva de enkelte gruppene hadde erfart og diskutert. Det hele var planlagt til to klokketimer inkludert en matbit.

Skoleblogg

Blogging handler om å få fram tanker som opptar deg og som du ønsker andre skal lese. Konkurransen om oppmerksommheten er stor og meningsytringene er mange.

Om man ønsker å nå fram, vekke interesse hos lesere, må man spisse budskapet - kanskje være litt provoserende... om man ønsker å bli lest og skape debatt. Blir man for generell når man ikke opp/ blir ikke lest.

Det å opptre som skoleleder i det offentlige rom kan i så måte oppleves som utfordrende og kanskje til og med vanskelig, da det ofte handler om å opptre taktisk lurt når man uttaler seg som skoleleder.

Balansegangen mellom å nå ut med et budskap/ en tanke og det å unngå å være utleverende, bli feiltolket eller å utilsiktet provosere parter er noen fallgruver jeg ser for meg.

Så spørsmålet er hvordan man utfordrer tilstrekkelig og er interessant nok til å bli lest uten å havne i beskrevne fallgruver?